AZIZLAR
Xudoning azizlari; aslida «muqaddaslar», ya’ni Xudoga chin qalbdan bag‘ishlangan, Xudoning <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">muqaddas</reference> xalqi bo‘lgan ahli mo‘min; ba’zan «farishtalar» ma’nosida (qarang: <reference osisRef="Rom.8.27">Rimliklar 8:27,</reference><reference osisRef="Eph.1.1"> Efesliklar 1:1,</reference><reference osisRef="Eph.3.18"> 3:18,</reference><reference osisRef="Eph.6.18"> 6:18,</reference><reference osisRef="Col.4.12"> Kolosaliklar 4:12,</reference><reference osisRef="1Thess.3.13"> 1-Salonikaliklar 3:13,</reference><reference osisRef="2Thess.1.10"> 2-Salonikaliklar 1:10,</reference><reference osisRef="Rev.5.8"> Vahiy 5:8,</reference><reference osisRef="Rev.14.12"> 14:12,</reference><reference osisRef="Ps.15.3"> Zabur 15:3,</reference><reference osisRef="Ps.29.5"> 29:5,</reference><reference osisRef="Ps.33.10"> 33:10</reference>).<lb />
ARAMIY
ko‘hna davrlarda Falastinning shimoli-sharqida o‘rnashgan somiy xalqi; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> davriga kelib, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:IBRIY">ibriy</reference> tiliga o‘xshash aramiycha yahudiylarning so‘zlashuv tili bo‘lib qolgan edi, Tavrotning ba’zi qismlari bu tilda yozilgan (qarang: <reference osisRef="Gen.10.22">Ibtido 10:22,</reference><reference osisRef="Gen.25.20"> 25:20,</reference><reference osisRef="Gen.28.5"> 28:5,</reference><reference osisRef="Gen.31.47"> 31:47</reference>).<lb />
ASAF
Podshoh <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:DOVUD">Dovud</reference> davrida yashagan mashhur cholg‘uchilar rahbari; <reference osisRef="Ps.49">Zaburning 49 va</reference><reference osisRef="Ps.72"> 72-82-sanolarini</reference> bastalagan.<lb />
ASIYA
Rim imperiyasining alohida viloyati, bugungi Turkiyaning g‘arbiy tomonida joylashgan; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:HAVORIY">Havoriy</reference> Pavlus u yerda keng ko‘lamda faoliyat ko‘rsatgan (qarang: <reference osisRef="Acts.2.9">Havoriylar 2:9,</reference><reference osisRef="Acts.16.2"> 16:2,</reference><reference osisRef="Acts.19.22"> 19:22,</reference><reference osisRef="1Pet.1.1"> 1-Butrus 1:1,</reference><reference osisRef="2Cor.1.8"> 2-Korinfliklar 1:8,</reference><reference osisRef="Rev.1.4"> Vahiy 1:4</reference>).<lb />
AYUB
Hazrati Ibroxim avlodi, azob-uqubatlarga bardosh bergan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:SOLIH">solih</reference> odam; Ayub nomli kitob Zaburning She’riyatiga kirgan (qarang: <reference osisRef="Jas.5.11">Yoqub 5:11</reference>).<lb />
AHD SANDIG‘I
oltin bilan qoplangan yog‘och sandiq; Qadimiy yahudiylarning Shahodat Chodirida, keyinroq ma’badning «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDASLAR_32_MUQADDASI">Muqaddaslar Muqaddasi</reference>» degan joyida saqlangan; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> Tavrotning «O‘n Amri»ni ikkita tosh lavhaga o‘yib, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUSO">Muso</reference> payg‘ambarga bergan edi, bu lavhalar Ahd sandig‘ida saqlanar edi (qarang: <reference osisRef="2Cor.3.3">2-Korinfliklar 3:3,</reference><reference osisRef="Heb.9.1-Heb.9.5"> Ibroniylar 9:1-5,</reference><reference osisRef="Rev.11.19"> Vahiy 11:19,</reference><reference osisRef="Ps.131.6"> Zabur 131:6</reference>).<lb />
BAAL
(ibroniycha «ega») qadimgi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:KAN_8217_ON">Kan’on</reference> va Finikiya aholisi sig‘ingan «farovonlik ilohi»; uning xotin eshi ma’buda Oshera edi. Ibriylar Kan’onda o‘rnashgandan so‘ng ularning ko‘pi bu soxta xudolarga sig‘ina boshladilar (qarang: <reference osisRef="Rom.11.4">Rimliklar 11:4,</reference><reference osisRef="Ps.105.28"> Zabur 105:28</reference>).<lb />
BAALZABUL
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:KAN_8217_ON">Kan’on</reference> elati <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:FILISTIYLAR">filistiylar</reference> sig‘ingan «oliy makon ilohi»; Injilda yovuz ruhlar boshlig‘i shaytonni bildiradi (qarang: <reference osisRef="Matt.12.22-Matt.12.37">Matto 12:22-37,</reference><reference osisRef="Mark.3.20-Mark.3.30"> Mark 3:20-30,</reference><reference osisRef="Luke.11.14-Luke.11.26"> Luqo 11:14-26</reference>).<lb />
BAL’OM
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference> davrida yashagan payg‘ambar; Mo‘ob podshohi Boloq uni <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> o‘g‘illarini qarg‘ash uchun yollagan. Injilda tamagirlik, soxta dindorlik, nopoklik timsolidir (qarang: <reference osisRef="2Pet.2.15-2Pet.2.16">2-Butrus 2:15-16,</reference><reference osisRef="Jude.2.11"> Yahudo 11-oyat,</reference><reference osisRef="Rev.2.14"> Vahiy 2:14</reference>).<lb />
BASHORATGO‘YLIK
karomatgo‘ylik, payg‘ambarlik qilish, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> Ruhi ta’sirida <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH_32_JAMOATI">Masih jamoati</reference> uchun ilohiy nasihatlar qilish qobiliyati (qarang: <reference osisRef="Acts.2.17-Acts.2.18">Havoriylar 2:17-18,</reference><reference osisRef="Acts.11.27-Acts.11.28"> 11:27-28,</reference><reference osisRef="Acts.19.6"> 19:6,</reference><reference osisRef="Acts.21.9"> 21:9,</reference><reference osisRef="Rom.12.6"> Rimliklar 12:6,</reference><reference osisRef="1Cor.12"> 1-Korinfliklar 12―14-boblar,</reference><reference osisRef="Eph.4.11"> Efesliklar 4:11,</reference><reference osisRef="1Tim.1.18"> 1-Timo‘tiy 1:18,</reference><reference osisRef="1Tim.4.14"> 4:14</reference>).<lb />
BIRODARLAR
Injilda odatda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> ummati, ahli mo‘min demakdir (qarang: <reference osisRef="Matt.12.46-Matt.12.50">Matto 12:46-50,</reference><reference osisRef="Matt.23.8"> 23:8,</reference><reference osisRef="Luke.22.31"> Luqo 22:31,</reference><reference osisRef="Acts.1.15"> Havoriylar 1:15,</reference><reference osisRef="Rom.8.29"> Rimliklar 8:29,</reference><reference osisRef="Gal.2.4"> Galatiyaliklar 2:4,</reference><reference osisRef="Col.1.1-Col.1.2"> Kolosaliklar 1:1-2</reference>).<lb />
BOBILDAGI SURGUN
miloddan oldingi 587-yil Bobil podshohi Navuxodnesar yahudiylarning poytaxti Quddusni bosib olib, aholini Bobilga surgun qilgan. Yahudiylarning u yerdagi 74 yillik asorati «Bobilga surgun bo‘lish davri» deb yuritiladi (qarang: <reference osisRef="Matt.1.11-Matt.1.17">Matto 1:11-17,</reference><reference osisRef="Acts.7.43"> Havoriylar 7:43,</reference><reference osisRef="Ps.136"> Zabur 136-sano</reference>).<lb />
VATANPARVAR
Rim imperiyasiga qarshi kurashgan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIY">yahudiy</reference> millatchilari firqasi a’zosi; o‘n ikki havoriylardan biri Simunning laqabi (qarang: <reference osisRef="Matt.10.4">Matto 10:4,</reference><reference osisRef="Acts.1.13"> Havoriylar 1:13</reference>).<lb />
VAHIY
<lb />1) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> kishiga ko‘rintiradigan g‘ayritabiiy hodisalar yoki eshittiradigan kalomlar (qarang: <reference osisRef="1Cor.14.6">1-Korinfliklar 14:6 va</reference><reference osisRef="1Cor.14.26"> 26,</reference><reference osisRef="2Cor.12"> 2-Korinfliklar 12,</reference><reference osisRef="Gal.1.11-Gal.1.12"> Galatiyaliklar 1:11-12,</reference><reference osisRef="Eph.1.17"> Efesliklar 1:17,</reference><reference osisRef="Eph.3.1-Eph.3.6"> 3:1-6</reference>);<lb /><lb />2) Injilning shu mazmundagi so‘nggi kitobining nomi.<lb />
DAJJOL
(yunoncha «antixristos», ya’ni «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> muxolifi», «soxta Masih») Masihning yer yuziga qaytishi arafasida paydo bo‘lib, shayton kuchi bilan sehrgarlik qiladigan yovuz <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:DUNYO">Dunyo</reference> hukmroni (qarang: <reference osisRef="Matt.24.24">Matto 24:24,</reference><reference osisRef="1John.2.18"> 1-Yuhanno 2:18,</reference><reference osisRef="1John.4.3"> 4:3,</reference><reference osisRef="2Thess.2"> 2-Salonikaliklar 2,</reference><reference osisRef="Rev.13"> Vahiy 13</reference>).<lb />
DAM OLISH KUNI
(ibroniycha «shabbat», ya’ni «tinish») yahudiylarning dam olish va ibodat kuni ― shanba; dam olish muddati juma kuni quyosh botishidan shanba kuni quyosh botishigacha davom etadi. <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> davrigacha <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIY">yahudiy</reference> din olimlari bu kunda nima qilish <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:JOIZ">joiz</reference> va nima taqiq bo‘lgani haqida qilni qirq yoradigan bo‘lib qolgan edilar. <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> dam olish kunida ham ezgulik qilib va bemorlarni sog‘aytirib, Xudoning bu kundagi asl maqsadini ochiq ko‘rsatdi (qarang: <reference osisRef="Gen.2.1-Gen.2.3">Ibtido 2:1-3,</reference><reference osisRef="Luke.6.1-Luke.6.11"> Luqo 6:1-11,</reference><reference osisRef="Luke.14.1-Luke.14.6"> 14:1-6,</reference><reference osisRef="John.7.22-John.7.24"> Yuhanno 7:22-24,</reference><reference osisRef="Acts.1.12"> Havoriylar 1:12,</reference><reference osisRef="Acts.15.21"> 15:21,</reference><reference osisRef="Ps.91"> Zabur 91-sano</reference>).<lb />
DAHSHATLI RAZOLAT
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference>, <reference osisRef="Dan.9.27">Doniyor 9:27-oyatda</reference> berilgan sirli karomat, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> bu oyat asosida kelajak haqida gapirgan; turli ma’nolarda bo‘lsa kerak:<lb /><lb />1) miloddan keyingi 70-yil Isroilda katta xarobalik keltirgan Rim qo‘shini (qarang: <reference osisRef="Luke.21.20-Luke.21.24">Luqo 21:20-24</reference>);<lb /><lb />2) kelajakda Masihga qarshi chiqadigan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:DAJJOL">dajjol</reference> (qarang: <reference osisRef="Matt.24.15">Matto 24:15,</reference><reference osisRef="2Thess.2.1-2Thess.2.4"> 2-Salonikaliklar 2:1-4</reference>).<lb />
DOVUD
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> xalqining buyuk va tabarruk podshohi, miloddan oldingi 1000―960 yillarda yashagan, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> nomidan botirlik qilgan, Zaburning ko‘p sanolarini bastalagan; mangu Podshoh Masihning timsolidir (qarang: <reference osisRef="Matt.1.1-Matt.1.6">Matto 1:1-6,</reference><reference osisRef="Matt.12.3"> 12:3,</reference><reference osisRef="Luke.1.32"> Luqo 1:32,</reference><reference osisRef="John.7.42"> Yuhanno 7:42,</reference><reference osisRef="Acts.2.25-Acts.2.35"> Havoriylar 2:25-35,</reference><reference osisRef="Acts.13.22-Acts.13.23"> 13:22-23,</reference><reference osisRef="Rev.3.7"> Vahiy 3:7,</reference><reference osisRef="Rev.5.5"> 5:5,</reference><reference osisRef="Ps.17"> Zabur 17-sano,</reference><reference osisRef="Ps.77.70"> 77:70,</reference><reference osisRef="Ps.88"> 88-sano</reference>).<lb />
DOVUD O‘G‘LI
qadimgi payg‘ambarlarning bashorat qilishlaricha, Hazrati <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:DOVUD">Dovud</reference> naslidan kelib chiqqan Qutqaruvchi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> (qarang: <reference osisRef="Matt.1.1">Matto 1:1,</reference><reference osisRef="Matt.12.23"> 12:23,</reference><reference osisRef="Matt.22.41-Matt.22.46"> 22:41-46,</reference><reference osisRef="Rom.1.3"> Rimliklar 1:3,</reference><reference osisRef="2Tim.2.8"> 2-Timo‘tiy 2:8</reference>).<lb />
DUNYO
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">Muqaddas</reference> Kitobda uch ma’noda keladi:<lb /><lb />1) koinot (masalan, <reference osisRef="Ps.23.1">Zabur 23:1</reference>);<lb /><lb />2) insoniyat (masalan, <reference osisRef="John.3.16-John.3.18">Yuhanno 3:16-18</reference>);<lb /><lb />3) Xudodan qaytgan insoniyatning gunohkor o‘y-fikr va xatti-harakat tarzi (masalan, <reference osisRef="John.15.18-John.15.19">Yuhanno 15:18-19,</reference><reference osisRef="2Pet.1.4"> 2-Butrus 1:4,</reference><reference osisRef="1John.5.1-1John.5.5"> 1-Yuhanno 5:1-5</reference>).<lb />
OLAM
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">Muqaddas</reference> Kitobda uch ma’noda keladi:<lb /><lb />1) koinot (masalan, <reference osisRef="Ps.23.1">Zabur 23:1</reference>);<lb /><lb />2) insoniyat (masalan, <reference osisRef="John.3.16-John.3.18">Yuhanno 3:16-18</reference>);<lb /><lb />3) Xudodan qaytgan insoniyatning gunohkor o‘y-fikr va xatti-harakat tarzi (masalan, <reference osisRef="John.15.18-John.15.19">Yuhanno 15:18-19,</reference><reference osisRef="2Pet.1.4"> 2-Butrus 1:4,</reference><reference osisRef="1John.5.1-1John.5.5"> 1-Yuhanno 5:1-5</reference>).<lb />
YEDUTUN
Hazrati <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:DOVUD">Dovud</reference> davrida yashagan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:RUHONIY">ruhoniy</reference>, Eytan, Heyman va <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ASAF">Asaf</reference> bilan bir qatorda cholg‘uchilar rahbari bo‘lgan (qarang: <reference osisRef="Ps.38">Zabur 38,</reference><reference osisRef="Ps.61"> 61 va</reference><reference osisRef="Ps.76"> 76-sanolar</reference>).<lb />
YOQUB
<lb />1) Tavrotda: Hazrati Is’hoq o‘g‘li, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> xalqining tarixiy otasi (qarang: <reference osisRef="Gen.25">Ibtido 25―35-boblar</reference>); <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ZABUR">Zabur</reference> she’riyatida ko‘pincha <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> xalqini bildiradi;<lb /><lb />2) Injilda: ayrim kishilarning ismi, masalan, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> shogirdlaridan Zabadiy o‘g‘li Yoqub va Alfey o‘g‘li Yoqub, shuningdek, Isoning ukasi Yoqub, u Quddusdagi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> jamoatining piri bo‘lgan, Injildagi Yoqub nomasini yozgan deb hisoblanadi.<lb />
JAMOAT
qarang: <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:IMONLILAR_32_JAMOATI">IMONLILAR JAMOATI</reference>.<lb />
JIN
shaytonga xizmat qiluvchi, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> va insonga dushman yovuz <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:RUH">ruh</reference> (qarang: <reference osisRef="Matt.8.16">Matto 8:16,</reference><reference osisRef="Matt.25.41"> 25:41,</reference><reference osisRef="Luke.8.26-Luke.8.39"> Luqo 8:26-39,</reference><reference osisRef="Luke.9.1"> 9:1,</reference><reference osisRef="Luke.9.37-Luke.9.43"> 9:37-43,</reference><reference osisRef="Luke.11.14-Luke.11.26"> 11:14-26,</reference><reference osisRef="Acts.16.16"> Havoriylar 16:16,</reference><reference osisRef="Jude.16.6"> Yahudo 6-oyat,</reference><reference osisRef="1Cor.10.20"> 1-Korinfliklar 10:20,</reference><reference osisRef="Eph.6.12"> Efesliklar 6:12,</reference><reference osisRef="1Tim.4.1"> 1-Timo‘tiy 4:1,</reference><reference osisRef="Rev.12.9"> Vahiy 12:9</reference>).<lb />
JOIZ
Ilohiy Qonunga muvofiq; dinda taqiq etilmagan.<lb />
JUL VA KUL
qadimiy yahudiylarda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVBA">tavba</reference>-tazarru yoki dard-alam alomati o‘laroq jul (ya’ni qanordan to‘qilgan dag‘al kiyim) kiyish va boshga kul sepish odati bo‘lgan (qarang: <reference osisRef="Matt.11.21">Matto 11:21,</reference><reference osisRef="Rev.11.3"> Vahiy 11:3,</reference><reference osisRef="Gen.37.34"> Ibtido 37:34,</reference><reference osisRef="Ps.34.13"> Zabur 34:13</reference>).<lb />
ZABUR
(ibroniycha «tehillim», ya’ni «sanolar») 150 ta «sano»dan iborat qadimiy diniy she’riyat; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference> va Payg‘ambarlar kitoblari bilan birga Qadimgi Ahdning tabarruk yozuvlar tarkibiga kirgan; Zabur bastakorlarining eng taniqlisi Hazrati Dovuddir (Zaburga kirish so‘ziga ham qarang).<lb />
IBODATXONA
(yunoncha «sinagoga») yahudiylar ibodatxonasi; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:SHANBA">shanba</reference> kuni ibodat, qiroat va xutba uchun yig‘iladigan imorat (qarang: <reference osisRef="Mark.1.21-Mark.1.39">Mark 1:21-39,</reference><reference osisRef="Acts.6.9"> Havoriylar 6:9,</reference><reference osisRef="Acts.9.20"> 9:20</reference>).<lb />
IBRIY
asli Ibr degan nomdan: somiylar irqiga mansub, keyinroq yahudiylar deb atalgan xalq va uning tili; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference> va <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ZABUR">Zabur</reference> ibriy tilida yozilgan (qarang: <reference osisRef="Gen.10.21">Ibtido 10:21,</reference><reference osisRef="John.19.20"> Yuhanno 19:20,</reference><reference osisRef="Phil.3.5"> Filippiliklarga 3:5</reference>).<lb />
IBRONIY
asli Ibr degan nomdan: somiylar irqiga mansub, keyinroq yahudiylar deb atalgan xalq va uning tili; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference> va <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ZABUR">Zabur</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:IBRIY">ibriy</reference> tilida yozilgan (qarang: <reference osisRef="Gen.10.21">Ibtido 10:21,</reference><reference osisRef="John.19.20"> Yuhanno 19:20,</reference><reference osisRef="Phil.3.5"> Filippiliklarga 3:5</reference>).<lb />
ILYOS
miloddan oldingi 9-asrda Isroilda yashagan mo‘jizakor buyuk payg‘ambar; u <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUSO">Muso</reference> payg‘ambar bilan birga <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga zohir bo‘ldi (qarang: <reference osisRef="Matt.11.14">Matto 11:14,</reference><reference osisRef="Matt.17.1-Matt.17.13"> 17:1-13,</reference><reference osisRef="Mark.8.28"> Mark 8:28,</reference><reference osisRef="Luke.1.17"> Luqo 1:17,</reference><reference osisRef="Luke.4.25-Luke.4.26"> 4:25-26,</reference><reference osisRef="Luke.9.54"> 9:54,</reference><reference osisRef="Jas.5.17-Jas.5.18"> Yoqub 5:17-18,</reference><reference osisRef="Rom.11.2-Rom.11.4"> Rimliklar 11:2-4</reference>).<lb />
ILOHIY QONUN
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDOVAND">Xudovand</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUSO">Muso</reference> payg‘ambar orqali buyurgan, Tavrotning asosini tashkil etgan qonun-qoidalar majmui (qarang: <reference osisRef="Matt.5.17-Matt.5.19">Matto 5:17-19,</reference><reference osisRef="Matt.15.1-Matt.15.20"> 15:1-20,</reference><reference osisRef="Matt.19.17-Matt.19.18"> 19:17-18,</reference><reference osisRef="Matt.22.34-Matt.22.40"> 22:34-40,</reference><reference osisRef="John.1.17"> Yuhanno 1:17,</reference><reference osisRef="Acts.15"> Havoriylar 15,</reference><reference osisRef="Rom.2"> Rimliklar 2,</reference><reference osisRef="Rom.3"> 3,</reference><reference osisRef="Rom.7"> 7-boblar,</reference><reference osisRef="Gal.3"> Galatiyaliklar 3-bob</reference>).<lb />
IMONLILAR JAMOATI
<lb />1) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> ummati bo‘lgan insonlarning jami (qarang: <reference osisRef="Matt.16.18">Matto 16:18,</reference><reference osisRef="Eph.2.11-Eph.2.22"> Efesliklar 2:11-22,</reference><reference osisRef="Col.1.18"> Kolosaliklar 1:18</reference>);<lb /><lb />2) ma’lum bir joyda yig‘iluvchi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> jamoati (qarang: <reference osisRef="Matt.18.15-Matt.18.20">Matto 18:15-20,</reference><reference osisRef="Acts.4.32"> Havoriylar 4:32,</reference><reference osisRef="1Cor.1"> 1-Korinfliklar 1-bob,</reference><reference osisRef="Gal.1.2"> Galatiyaliklar 1:2,</reference><reference osisRef="1Thess.1"> 1-Salonikaliklar 1―2-boblar,</reference><reference osisRef="Rev.2"> Vahiy 2―3-boblar</reference>).<lb />
INJIL
yunoncha «evangelion», ya’ni «xushxabar», «ezgu xabar»:<lb /><lb />1) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihning dunyoga kelishi, yashashi, o‘lib tirilishi va ta’limoti to‘g‘risidagi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">muqaddas</reference> xabar; Xushxabar (qarang: <reference osisRef="Matt.4.23">Matto 4:23,</reference><reference osisRef="Matt.24.14"> 24:14,</reference><reference osisRef="Mark.1.1"> Mark 1:1,</reference><reference osisRef="Rom.1.16"> Rimliklar 1:16,</reference><reference osisRef="Gal.1.6-Gal.1.9"> Galatiyaliklar 1:6-9</reference>);<lb /><lb />2) bu Xushxabarni bayon etuvchi 27 kitobchadan iborat <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS_32_KITOB">muqaddas kitob</reference>; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YANGI_32_AHD">Yangi Ahd</reference>.<lb />
INOYAT
odamlar sazovor bo‘lmagan va savob ishlar orqali ham aslo qo‘lga kirita olmaydigan Xudoning rahm-shafqati, ilohiy lutf-karam (qarang: <reference osisRef="John.1.17">Yuhanno 1:17,</reference><reference osisRef="Rom.3.21-Rom.3.26"> Rimliklar 3:21-26,</reference><reference osisRef="Rom.5"> 5-bob,</reference><reference osisRef="Eph.2.1-Eph.2.10"> Efesliklar 2:1-10</reference>).<lb />
INSON O‘G‘LI
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference>, <reference osisRef="Dan.7.13-Dan.7.14">Doniyor 7:13-14-oyatlarga</reference> asoslangan sirli <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> unvoni; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masih bu unvonni ko‘pincha boshqa birov haqida gapirganday ishlatgan bo‘lsa-da, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> yuborishni va’da qilgan ulug‘ Qutqaruvchi O‘zi ekanini aniq bilar va o‘rgatar edi (qarang: <reference osisRef="Matt.8.20">Matto 8:20,</reference><reference osisRef="Matt.9.6"> 9:6,</reference><reference osisRef="Matt.26.63-Matt.26.64"> 26:63-64,</reference><reference osisRef="Luke.19.10"> Luqo 19:10,</reference><reference osisRef="John.3.13-John.3.15"> Yuhanno 3:13-15</reference>).<lb />
ISO
(ibroniycha «Yeshu’a», ya’ni «Qutqaruvchi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDOVAND">Xudovand</reference>») miloddan keyingi 1―33 yillar chamasi Falastinda (bugungi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference>) yashagan ulug‘ Najotkor ― <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference>; Uning yer yuzidagi asosiy maqsadi gunohkor insonlarni qutqarish uchun O‘z jonini fido qilishdan iborat edi. Iso Masihning begunoh hayoti va xochga mixlanib o‘ldirilganligi Injildan boshqa qadimgi tarixiy manbalarda ham tasdiqlanadi (qarang: <reference osisRef="Matt.1.21">Matto 1:21,</reference><reference osisRef="Luke.1.31"> Luqo 1:31,</reference><reference osisRef="Luke.2.21"> 2:21,</reference><reference osisRef="Acts.4.11-Acts.4.12"> Havoriylar 4:11-12</reference>).<lb />
ISROIL
<lb />1) Is’hoq o‘g‘li Yoqubga <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> bergan yangi ism, ma’nosi «Xudo kurashadi» yoki «Xudo bilan kurashgan» demakdir (qarang: <reference osisRef="Gen.32.28">Ibtido 32:28</reference>);<lb /><lb />2) Yoqubning o‘n ikki o‘g‘lidan kelib chiqqan qabilalar ittifoqi va bu qabilalardan tashkil topgan xalq va uning o‘lkasi (qarang: <reference osisRef="Gen.49">Ibtido 49-bob,</reference><reference osisRef="Ps.13.7"> Zabur 13:7</reference>);<lb /><lb />3) miloddan oldingi 9-asrda Isroil davlati ikkiga bo‘lingandan so‘ng, Shimoliy Podshohlik umuman Isroil deb atala boshlangan (aksi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDO">YAHUDO</reference>; qarang: <reference osisRef="Ps.113.2">Zabur 113:2</reference>);<lb /><lb />4) Injilning ba’zi oyatlarida: <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga ishonib Xudoning haqiqiy xalqi bo‘lganlarning jami (qarang: <reference osisRef="Rom.9.6-Rom.9.8">Rimliklar 9:6-8,</reference><reference osisRef="Gal.3.26-Gal.3.29"> Galatiyaliklar 3:26-29,</reference><reference osisRef="Gal.6.16"> 6:16,</reference><reference osisRef="Eph.2.11-Eph.2.22"> Efesliklar 2:11-22</reference>).<lb />
ISHA’YO
miloddan oldingi 8-asrda Isroilda yashagan ulug‘ payg‘ambar; uning <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS_32_KITOB">Muqaddas Kitob</reference> tarkibiga kirgan kitobi 66 bobdan iborat bo‘lib, unda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> haqida ko‘p karomatlar bor, ancha oyatlari Injilga aynan ko‘chirilgan (qarang: <reference osisRef="Matt.4.14-Matt.4.16">Matto 4:14-16,</reference><reference osisRef="Matt.8.17"> 8:17,</reference><reference osisRef="Matt.12.15-Matt.12.21"> 12:15-21,</reference><reference osisRef="Matt.13.14-Matt.13.15"> 13:14-15,</reference><reference osisRef="Matt.15.7-Matt.15.9"> 15:7-9,</reference><reference osisRef="Luke.3.4-Luke.3.6"> Luqo 3:4-6,</reference><reference osisRef="Luke.4.17-Luke.4.19"> 4:17-19,</reference><reference osisRef="John.12.37-John.12.41"> Yuhanno 12:37-41,</reference><reference osisRef="Acts.8.26-Acts.8.35"> Havoriylar 8:26-35,</reference><reference osisRef="Acts.28.25-Acts.28.27"> 28:25-27,</reference><reference osisRef="Rom.9.27-Rom.9.29"> Rimliklar 9:27-29,</reference><reference osisRef="Rom.10.15-Rom.10.21"> 10:15-21,</reference><reference osisRef="Rom.15.12"> 15:12</reference>).<lb />
KAN’ON
Falastinning eskicha nomi, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> Hazrati Ibrohimga va’da qilgan mamlakat; ilgari Hom o‘g‘li Kan’on nasli bo‘lgan turli butparast xalqlarning yeri edi (qarang: <reference osisRef="Gen.9.18">Ibtido 9:18―10:20,</reference><reference osisRef="Gen.12.5"> 12:5,</reference><reference osisRef="Gen.15"> 15-bob,</reference><reference osisRef="Gen.17.8"> 17:8,</reference><reference osisRef="Ps.104"> Zabur 104-sano,</reference><reference osisRef="Matt.15.22"> Matto 15:22</reference>).<lb />
LEVIY
<lb />1) Hazrati Yoqubning uchinchi o‘g‘li va undan kelib chiqqan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> qabilasi; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIY">yahudiy</reference> ruhoniylari Leviy qabilasiga mansub bo‘lishlari shart edi (qarang: <reference osisRef="Gen.29.34">Ibtido 29:34,</reference><reference osisRef="Gen.34"> 34-bob,</reference><reference osisRef="Gen.49.5-Gen.49.7"> 49:5-7,</reference><reference osisRef="Heb.7"> Ibroniylar 7-bob,</reference><reference osisRef="Rev.7.7"> Vahiy 7:7</reference>; yana qarang: <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:HORUN">HORUN</reference>);<lb /><lb />2) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> shogirdi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:HAVORIY">Havoriy</reference> Mattoning eski nomi (qarang: <reference osisRef="Luke.5.27-Luke.5.32">Luqo 5:27-32,</reference><reference osisRef="Matt.9.9-Matt.9.13"> Matto 9:9-13</reference>).<lb />
LEVIT
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:LEVIY">Leviy</reference> qabilasiga mansub, ma’badda o‘tkaziladigan marosimlarda ruhoniylarga yordam qiluvchi diniy xizmatkor (qarang: <reference osisRef="Luke.10.32">Luqo 10:32,</reference><reference osisRef="John.1.19"> Yuhanno 1:19,</reference><reference osisRef="Acts.4.36"> Havoriylar 4:36,</reference><reference osisRef="Heb.7"> Ibroniylar 7-bob</reference>).<lb />
LUT
Hazrati Ibrohimning jiyani (qarang: <reference osisRef="Gen.11.27">Ibtido 11:27,</reference><reference osisRef="Gen.12"> 12―19-boblar,</reference><reference osisRef="Luke.17.28-Luke.17.32"> Luqo 17:28-32,</reference><reference osisRef="2Pet.2.7-2Pet.2.8"> 2-Butrus 2:7-8,</reference><reference osisRef="Ps.82.9"> Zabur 82:9</reference>).<lb />
MAJUSIY
Injilda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIY">yahudiy</reference> bo‘lmagan va yagona, haq Xudoni bilmagan barcha xalqlarni bildiradi (ba’zan «turli xalqlar» yoki «g‘ayriyahudiylar» deb ham tarjima qilingan); Xudoyi Taolo qadimiy tarixda Hazrati Ibrohimni yorlaqab, uning zurriyoti ― <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> o‘g‘illarini «Mening xalqim» deb tanlagan, ularga maxsus barakalar va’da qilgan edi. Hozir <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga ishongan boshqa hamma insonlar ham o‘sha barakalarga erisha olmokdalar (qarang: <reference osisRef="Rom.4">Rimliklar 4―5,</reference><reference osisRef="Rom.9"> 9―11-boblar,</reference><reference osisRef="Eph.2.11"> Efesliklar 2:11―3:11,</reference><reference osisRef="Col.1.21-Col.1.23"> Kolosaliklar 1:21-23</reference>).<lb />
MALKISIDQ
Hazrati Ibrohim zamonida yashagan tabarruk podshoh va <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:RUHONIY">ruhoniy</reference>; komil ruhoniy <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihning timsolidir (qarang: <reference osisRef="Gen.14.17-Gen.14.24">Ibtido 14:17-24,</reference><reference osisRef="Ps.109.4"> Zabur 109:4,</reference><reference osisRef="Heb.5"> Ibroniylar 5,</reference><reference osisRef="Heb.7"> 7-boblar</reference>).<lb />
MANNA
cho‘lda och qolgan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> ahlini to‘ydirish uchun <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> tomonidan 40 yil davomida ta’minlangan samoviy yegulik (qarang: <reference osisRef="John.6.22-John.6.58">Yuhanno 6:22-58,</reference><reference osisRef="Heb.9.3-Heb.9.4"> Ibroniylar 9:3-4,</reference><reference osisRef="Rev.2.17"> Vahiy 2:17,</reference><reference osisRef="Ps.77.24-Ps.77.25"> Zabur 77:24-25</reference>).<lb />
MASIH
(yunoncha «Xristos», ibroniycha «Mashiah», arabcha «Masih») asl ma’nosi «moy bilan surtilgan» demakdir. <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference> davrida <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">muqaddas</reference> maqsadlarga bag‘ishlanadigan narsalar ustiga, shuningdek, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> xizmatiga bag‘ishlanadigan kishilar (masalan, payg‘ambarlar, podshohlar) boshiga moy surtish odati bo‘lgan. Shunga ko‘ra, Masih unvoni umuman «Xudo tayinlagan» ma’nosidadir, Tavrotning ko‘p oyatlarida esa ayniqsa Xudo yuborishni va’da qilgan ulug‘ Najotkor o‘rnida keladi. <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> dunyoga kelgach, Uning Masih ekani ma’lum bo‘ldi, Iso O‘zi buni bilar va o‘rgatar edi (qarang: <reference osisRef="Matt.16.13-Matt.16.20">Matto 16:13-20,</reference><reference osisRef="Mark.14.61-Mark.14.65"> Mark 14:61-65,</reference><reference osisRef="Luke.4.14-Luke.4.41"> Luqo 4:14-41,</reference><reference osisRef="John.1.41"> Yuhanno 1:41,</reference><reference osisRef="John.4.25-John.4.42"> 4:25-42,</reference><reference osisRef="Ps.2"> Zabur 2-sano,</reference><reference osisRef="Ps.88.21"> 88:21</reference>).<lb />
MASIH JAMOATI
aynan qarang: <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:IMONLILAR_32_JAMOATI">IMONLILAR JAMOATI</reference>.<lb />
MASIHIY
(yunoncha «xristian») <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihni Rabbim va Qutqaruvchim deb tan oluvchi, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> yo‘lida Yuruvchi kishi (qarang: <reference osisRef="Acts.11.26">Havoriylar 11:26,</reference><reference osisRef="Acts.26.28"> 26:28,</reference><reference osisRef="1Pet.4.16"> 1-Butrus 4:16</reference>).<lb />
MA’BAD
yahudiylarning Quddusdagi hashamatli bosh ibodatxonasi, «Xudoning uyi»; miloddan oldin o‘ninchi asrda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:DOVUD_32_O_8216_G_8216_LI">Dovud o‘g‘li</reference> podshoh <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:SULAYMON">Sulaymon</reference> tomonidan qurilgan; miloddan oldingi 588-yil Bobil qo‘shinlari dastidan xarob bo‘lib, qayta qurilgan; miloddan keyingi 70-yil rimliklar hujumida yer bilan yakson bo‘lib, hozirgacha qurilmay qolgan; Injilda ma’badning ma’naviy ahamiyati, ya’ni Xudoning doimiy huzuri ta’kidlanadi (XARITAGA qarang; yana qarang: <reference osisRef="Matt.12.5-Matt.12.6">Matto 12:5-6,</reference><reference osisRef="Matt.23.16-Matt.23.22"> 23:16-22,</reference><reference osisRef="Luke.21.5-Luke.21.6"> Luqo 21:5-6,</reference><reference osisRef="John.2.13-John.2.25"> Yuhanno 2:13-25,</reference><reference osisRef="Acts.7.44-Acts.7.50"> Havoriylar 7:44-50,</reference><reference osisRef="1Cor.3.16-1Cor.3.17"> 1-Korinfliklar 3:16-17,</reference><reference osisRef="2Cor.6.16"> 2-Korinfliklar 6:16,</reference><reference osisRef="Eph.2.19-Eph.2.22"> Efesliklar 2:19-22,</reference><reference osisRef="2Thess.2.4"> 2-Salonikaliklar 2:4,</reference><reference osisRef="Heb.9"> Ibroniylar 9-bob,</reference><reference osisRef="Rev.3.12"> Vahiy 3:12,</reference><reference osisRef="Rev.21.22"> 21:22;</reference><reference osisRef="Ps.5.8"> Zabur 5:8,</reference><reference osisRef="Ps.10.4"> 10:4,</reference><reference osisRef="Ps.26.4"> 26:4,</reference><reference osisRef="Ps.78"> 78-sano</reference>).<lb />
MIRRA
dori va atir sifatida ishlatiladigan qimmatbaho, xushbo‘y o‘simlik shirasi (qarang: <reference osisRef="Mark.15.23">Mark 15:23,</reference><reference osisRef="John.19.39"> Yuhanno 19:39,</reference><reference osisRef="Ps.44.9"> Zabur 44:9</reference>).<lb />
MUSO
Misrga asir tushgan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> xalqini qutqarish uchun <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> yuborgan ulug‘ payg‘ambar, taxminan miloddan oldingi 1400 yillarda yashagan, Sinay tog‘ida unga <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference> (<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ILOHIY_32_QONUN">Ilohiy Qonun</reference>) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:VAHIY">vahiy</reference> bo‘lgan (qarang: <reference osisRef="Ps.77">Zabur 77-sano,</reference><reference osisRef="Luke.9.28-Luke.9.36"> Luqo 9:28-36,</reference><reference osisRef="John.1.17"> Yuhanno 1:17,</reference><reference osisRef="Acts.7.17-Acts.7.44"> Havoriylar 7:17-44,</reference><reference osisRef="2Cor.3.7-2Cor.3.16"> 2-Korinfliklar 3:7-16,</reference><reference osisRef="Heb.3"> Ibroniylar 3-bob</reference>).<lb />
MUSONING QONUNI
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUSO">Muso</reference> payg‘ambarga <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:VAHIY">vahiy</reference> bo‘lgan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ILOHIY_32_QONUN">Ilohiy Qonun</reference>; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference>.<lb />
MUQADDAS
asosiy ma’nosi «ajratilgan», ya’ni har qanday g‘ubor va ayb-gunohdan xoli demakdir; Xudoning epiteti bo‘lib «har qanday yaratilgan maxluqdan oliy, barkamol, yaqinlashib bo‘lmas nurda yashovchi» ma’nosidadir; insonlar uchun ishlatilsa, «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> uchun ajratilgan, Xudoga butunlay bag‘ishlangan» demakdir (qarang: <reference osisRef="Matt.7.6">Matto 7:6,</reference><reference osisRef="Matt.25.31"> 25:31,</reference><reference osisRef="John.17.17-John.17.19"> Yuhanno 17:17-19,</reference><reference osisRef="1Pet.1.13"> 1-Butrus 1:13―2:10,</reference><reference osisRef="Jude.1.20"> Yahudo 20-oyat,</reference><reference osisRef="Rom.12.1"> Rimliklar 12:1,</reference><reference osisRef="Eph.1.4"> Efesliklar 1:4,</reference><reference osisRef="Eph.5.25-Eph.5.27"> 5:25-27,</reference><reference osisRef="Col.1.21-Col.1.23"> Kolosaliklar 1:21-23,</reference><reference osisRef="Col.3.12"> 3:12,</reference><reference osisRef="Heb.7.26"> Ibroniylar 7:26,</reference><reference osisRef="Heb.12.14"> 12:14,</reference><reference osisRef="Rev.4.8"> Vahiy 4:8,</reference><reference osisRef="Ps.98"> Zabur 98-sano</reference>).<lb />
MUQADDAS KITOB
(yunoncha «Bibliya», ya’ni «kitoblar») <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:QADIMGI_32_AHD">Qadimgi Ahd</reference> va Yangi Ahddan iborat, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference>, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ZABUR">Zabur</reference> va Injilni o‘z ichiga oladigan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">muqaddas</reference> yozuvlar majmui, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> Ruhi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:VAHIY">vahiy</reference> qilgan buzilmas, o‘zgarmas Muqaddas Bitik.<lb />
MUQADDASLAR MUQADDASI
avvalda Shahodat Chodirida joylashgan, Quddusda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MA_8217_BAD">ma’bad</reference> qurilgandan so‘ng ma’baddagi «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">muqaddas</reference> makon»ning ichki, eng muqaddas bo‘lmasi; Xudoning doimiy huzurini bildiradi, unda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:AHD_32_SANDIG_8216_I">Ahd Sandig‘i</reference> saqlanar edi (<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MA_8217_BAD">MA’BAD</reference> XARITASIGA qarang, yana qarang: <reference osisRef="Heb.9">Ibroniylar 9-bob</reference>).<lb />
MUQADDAS RUH
Ilohiy Ruh, Xudoning va Masihning Ruhi, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> mohiyatidagi azaliy va abadiy Ruhulloh; U Xudo kalomini gapiruvchi payg‘ambar va mualliflarga ilhom beradi; insonlarni <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga jalb qiladi; imonlilar qalbida yashab, ularning hayotiga ijobiy ta’sir qiladi (qarang: <reference osisRef="Matt.3.11">Matto 3:11,</reference><reference osisRef="Matt.12.28-Matt.12.32"> 12:28-32,</reference><reference osisRef="Luke.11.13"> Luqo 11:13,</reference><reference osisRef="John.14.15-John.14.25"> Yuhanno 14:15-25,</reference><reference osisRef="John.16.1-John.16.16"> 16:1-16,</reference><reference osisRef="Acts.2"> Havoriylar 2-bob,</reference><reference osisRef="1Pet.1.10-1Pet.1.12"> 1-Butrus 1:10-12,</reference><reference osisRef="1John.2.18-1John.2.29"> 1-Yuhanno 2:18-29,</reference><reference osisRef="1John.4.1-1John.4.6"> 4:1-6,</reference><reference osisRef="Rom.8"> Rimliklar 8-bob,</reference><reference osisRef="1Cor.2"> 1-Korinfliklar 2 va</reference><reference osisRef="1Cor.12"> 12 boblar,</reference><reference osisRef="Gal.5.16"> Galatiyaliklar 5:16―6:10,</reference><reference osisRef="Eph.4.30"> Efesliklar 4:30,</reference><reference osisRef="Gen.1.2"> Ibtido 1:2,</reference><reference osisRef="Gen.6.3"> 6:3,</reference><reference osisRef="Ps.50.13"> Zabur 50:13</reference>).<lb />
NABI YASU
(yunoncha «Iisus») <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUSO">Muso</reference> payg‘ambarning yordamchisi va o‘rinbosari, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> xalqini Falastinga cho‘lda yurib yetaklab borgan (qarang: <reference osisRef="Acts.7.45">Havoriylar 7:45,</reference><reference osisRef="Heb.4.8"> Ibroniy 4:8</reference>).<lb />
NAJOT
qutulish, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">Muqaddas</reference> Kitobda ko‘pincha gunohkorning aybidan forig‘ bo‘lib, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> g‘azabidan qutulib, abadiy hayotga erishishini bildiradi (qarang: <reference osisRef="Luke.19.9">Luko 19:9,</reference><reference osisRef="John.3.16-John.3.21"> Yuhanno 3:16-21,</reference><reference osisRef="Acts.4.11-Acts.4.12"> Havoriylar 4:11-12,</reference><reference osisRef="1Pet.1"> 1-Butrus 1―2-boblar,</reference><reference osisRef="Rom.1.16"> Rimliklar 1:16,</reference><reference osisRef="Rom.5.6-Rom.5.11"> 5:6-11,</reference><reference osisRef="Rom.8.18-Rom.8.25"> 8:18-25,</reference><reference osisRef="Eph.1.13-Eph.1.14"> Efesliklar 1:13-14,</reference><reference osisRef="1Tim.1.15"> 1-Timo‘tiy 1:15,</reference><reference osisRef="Ps.50.14"> Zabur 50:14</reference>).<lb />
OLIY KENGASH
(yunoncha «sinedrion») oliy ruhoniylar, oqsoqollar va ulamolardan tarkib topgan yahudiylarning eng oliy diniy va milliy organi (qarang: <reference osisRef="Matt.26.57-Matt.26.66">Matto 26:57-66,</reference><reference osisRef="Acts.5.17-Acts.5.42"> Havoriylar 5:17-42</reference>).<lb />
OLIY RUHONIY
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIY">yahudiy</reference> ruhoniylarining boshlig‘i, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:OLIY_32_KENGASH">Oliy Kengash</reference> a’zosi (qarang: <reference osisRef="John.11.49-John.11.52">Yuhanno 11:49-52,</reference><reference osisRef="John.18.13-John.18.24"> 18:13-24,</reference><reference osisRef="Heb.2.17"> Ibroniylar 2:17,</reference><reference osisRef="Heb.8"> 8―9-boblar</reference>).<lb />
OSMON
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">Muqaddas</reference> Kitobda to‘rt ma’noda keladi:<lb /><lb />1) yerni qoplab turuvchi havo gumbazi (masalan, <reference osisRef="Ps.8.2">Zabur 8:2</reference>);<lb /><lb />2) fazo, koinot (masalan, <reference osisRef="Gen.1.1">Ibtido 1:1</reference>);<lb /><lb />3) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> va farishtalarning dargohi (masalan, <reference osisRef="Matt.6.9">Matto 6:9,</reference><reference osisRef="Acts.7.48-Acts.7.50"> Havoriylar 7:48-50,</reference><reference osisRef="Rev.4"> Vahiy 4-bob</reference>);<lb /><lb />4) Xudoning O‘zi (masalan, <reference osisRef="Luke.15.18">Luqo 15:18,</reference><reference osisRef="Luke.15.21"> 21,</reference><reference osisRef="Luke.20.4-Luke.20.5"> 20:4-5</reference>).<lb />
OSMON SHOHLIGI
aynan qarang: <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDONING_32_SHOHLIGI">XUDONING SHOHLIGI</reference>.<lb />
OTA
(bosh harf bilan yozilsa) odam bolalarini o‘z farzandlaridek sevib asraydigan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDOVAND">Xudovand</reference> (qarang: <reference osisRef="Matt.6">Matto 6-bob,</reference><reference osisRef="Ps.102.13"> Zabur 102:13</reference>).<lb />
OQLASH
Injilga ko‘ra, barcha odamzod gunohkor bo‘lib <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> g‘azabiga yo‘liqqan va jazoga mahkum bo‘lgan. Faqat <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> mening gunohlarimni O‘z bo‘yniga olib o‘ldi, deb chin qalbdan ishongan kishining aybidan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> o‘tib, uni jazosiz qoldiradi, hatto «beayb», «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:SOLIH">solih</reference>» deb qabul qiladi, boshqacha aytganda, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> gunohkorni oqlaydi (qarang: <reference osisRef="Luke.18.14">Luqo 18:14,</reference><reference osisRef="Acts.13.38-Acts.13.39"> Havoriylar 13:38-39,</reference><reference osisRef="Jas.2.14-Jas.2.26"> Yoqub 2:14-26,</reference><reference osisRef="Rom.1.17"> Rimliklar 1:17,</reference><reference osisRef="Rom.3"> 3―5-boblar,</reference><reference osisRef="Gal.2.15-Gal.2.21"> Galatiyaliklar 2:15-21,</reference><reference osisRef="Gal.3.6-Gal.3.12"> 3:6-12,</reference><reference osisRef="Titus.3.4-Titus.3.7"> Titus 3:4-7</reference>).<lb />
OQLANISH
Injilga ko‘ra, barcha odamzod gunohkor bo‘lib <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> g‘azabiga yo‘liqqan va jazoga mahkum bo‘lgan. Faqat <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> mening gunohlarimni O‘z bo‘yniga olib o‘ldi, deb chin qalbdan ishongan kishining aybidan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> o‘tib, uni jazosiz qoldiradi, hatto «beayb», «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:SOLIH">solih</reference>» deb qabul qiladi, boshqacha aytganda, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> gunohkorni oqlaydi (qarang: <reference osisRef="Luke.18.14">Luqo 18:14,</reference><reference osisRef="Acts.13.38-Acts.13.39"> Havoriylar 13:38-39,</reference><reference osisRef="Jas.2.14-Jas.2.26"> Yoqub 2:14-26,</reference><reference osisRef="Rom.1.17"> Rimliklar 1:17,</reference><reference osisRef="Rom.3"> 3―5-boblar,</reference><reference osisRef="Gal.2.15-Gal.2.21"> Galatiyaliklar 2:15-21,</reference><reference osisRef="Gal.3.6-Gal.3.12"> 3:6-12,</reference><reference osisRef="Titus.3.4-Titus.3.7"> Titus 3:4-7</reference>).<lb />
OQSOQOL
<lb />1) qadimiy Isroilda: qavm yoki qabila boshlig‘i, obro‘li diniy maslahatchi (qarang: <reference osisRef="Ps.106.32">Zabur 106:32,</reference><reference osisRef="Matt.21.23"> Matto 21:23,</reference><reference osisRef="Luke.7.3"> Luqo 7:3</reference>);<lb /><lb />2) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> jamoatlarida: <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:JAMOAT">jamoat</reference> rahbarlariga maslahat beruvchi dono kishi (qarang: <reference osisRef="1Tim.5.17-1Tim.5.22">1-Timo‘tiy 5:17-22,</reference><reference osisRef="Titus.1.5-Titus.1.9"> Titus 1:5-9</reference>).<lb />
PARDA
Ma’badda Xudoning huzurini bildiruvchi «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDASLAR_32_MUQADDASI">Muqaddaslar Muqaddasi</reference>» nomli makon bor, uni yirik parda ajratib turar edi. <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> xochda jon bergan paytda bu parda mo‘jiza tufayli yirtildi. Bundan anglashiladiki, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masih gunohkorlar uchun qurbon bo‘lgani natijasida endi imonlilar bemalol <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> huzuriga kirishlari mumkin (qarang: <reference osisRef="Matt.27.51">Matto 27:51,</reference><reference osisRef="Heb.6.19-Heb.6.20"> Ibroniylar 6:19-20,</reference><reference osisRef="Heb.9.1-Heb.9.14"> 9:1-14,</reference><reference osisRef="Heb.10.19-Heb.10.22"> 10:19-22</reference>).<lb />
PO‘NTIY PILAT
miloddan keyingi 26―37-yillar <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIYA">Yahudiya</reference> viloyatidagi Rim hokimi; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihni o‘limga mahkum qilgan (qarang: <reference osisRef="Luke.3.1">Luqo 3:1,</reference><reference osisRef="Luke.13.1"> 13:1,</reference><reference osisRef="John.18.28"> Yuhanno 18:28―19:38,</reference><reference osisRef="1Tim.6.13"> 1-Timo‘tiy 6:13</reference>).<lb />
RAB
«Egam(iz)» degani, umuman Parvardigorga, ayniqsa Injilda, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga xos ilohiy unvon (qarang: <reference osisRef="Mark.5.19">Mark 5:19,</reference><reference osisRef="John.20.10-John.20.18"> Yuhanno 20:10-18,</reference><reference osisRef="Acts.2.36"> Havoriylar 2:36,</reference><reference osisRef="Acts.5.14"> 5:14,</reference><reference osisRef="2Pet.1.1-2Pet.1.3"> 2-Butrus 1:1-3,</reference><reference osisRef="Rom.1.2-Rom.1.5"> Rim 1:2-5,</reference><reference osisRef="Phil.2.6-Phil.2.11"> Filippiliklar 2:6-11</reference>).<lb />
YO RABBIY
«Egam(iz)» degani, umuman Parvardigorga, ayniqsa Injilda, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga xos ilohiy unvon (qarang: <reference osisRef="Mark.5.19">Mark 5:19,</reference><reference osisRef="John.20.10-John.20.18"> Yuhanno 20:10-18,</reference><reference osisRef="Acts.2.36"> Havoriylar 2:36,</reference><reference osisRef="Acts.5.14"> 5:14,</reference><reference osisRef="2Pet.1.1-2Pet.1.3"> 2-Butrus 1:1-3,</reference><reference osisRef="Rom.1.2-Rom.1.5"> Rim 1:2-5,</reference><reference osisRef="Phil.2.6-Phil.2.11"> Filippiliklar 2:6-11</reference>).<lb />
RABBANO
«Egam(iz)» degani, umuman Parvardigorga, ayniqsa Injilda, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga xos ilohiy unvon (qarang: <reference osisRef="Mark.5.19">Mark 5:19,</reference><reference osisRef="John.20.10-John.20.18"> Yuhanno 20:10-18,</reference><reference osisRef="Acts.2.36"> Havoriylar 2:36,</reference><reference osisRef="Acts.5.14"> 5:14,</reference><reference osisRef="2Pet.1.1-2Pet.1.3"> 2-Butrus 1:1-3,</reference><reference osisRef="Rom.1.2-Rom.1.5"> Rim 1:2-5,</reference><reference osisRef="Phil.2.6-Phil.2.11"> Filippiliklar 2:6-11</reference>).<lb />
RUH
(bosh harf bilan yozilsa) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS_32_RUH">Muqaddas Ruh</reference>.<lb />
RUHONIY
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> bilan odamlar orasida vositachi diniy xizmatkor; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference> davrida asosiy vazifasi qurbonlik so‘yish edi, Injilda ruhoniylikning chuqur, ma’naviy ahamiyati <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> va imonlilarning xizmatida ko‘rinadi (qarang: <reference osisRef="Mark.1.44">Mark 1:44,</reference><reference osisRef="1Pet.2.4-1Pet.2.10"> 1-Butrus 2:4-10,</reference><reference osisRef="Heb.7"> Ibroniylar 7-bob,</reference><reference osisRef="Rev.1.6"> Vahiy 1:6,</reference><reference osisRef="Gen.14.18"> Ibtido 14:18,</reference><reference osisRef="Ps.131.9"> Zabur 131:9,</reference><reference osisRef="Ps.131.16"> 16</reference>).<lb />
SADDUQIYLAR
Tavrotdan faqatgina <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUSO">Muso</reference> payg‘ambarning beshta kitobini ma’qullagan, oxirat, qiyomat, jannat-jahannam, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:JIN">jin</reference>-farishta kabi g‘ayritabiiy tushunchalarni rad qilgan qadimiy yahudiylar mazhabi (qarang: <reference osisRef="Matt.16.1-Matt.16.12">Matto 16:1-12,</reference><reference osisRef="Matt.22.23-Matt.22.34"> 22:23-34,</reference><reference osisRef="Acts.23.6-Acts.23.11"> Havoriylar 23:6-11</reference>).<lb />
SADO‘M VA G‘AMO‘RA
gunohkorligi va vahshiyona harakatlari tufayli <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDOVAND">Xudovand</reference> tomonidan yer bilan yakson qilingan qadimgi shaharlar (qarang: <reference osisRef="Gen.18">Ibtido 18―19-boblar,</reference><reference osisRef="Matt.11.20-Matt.11.24"> Matto 11:20-24,</reference><reference osisRef="2Pet.2.6"> 2-Butrus 2:6,</reference><reference osisRef="Jude.2.7"> Yahudo 7-oyat</reference>).<lb />
SAMARIYA
Isroilning o‘rta qismida joylashgan viloyat, aholisi ba’zi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:KAN_8217_ON">Kan’on</reference> elatlari bilan aralashgani uchun yahudiylar ularni sof <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIY">yahudiy</reference> emas, deb xo‘rlaganlar (qarang: <reference osisRef="Luke.10.25-Luke.10.37">Luqo 10:25-37,</reference><reference osisRef="Luke.17.11-Luke.17.19"> 17:11-19,</reference><reference osisRef="John.4"> Yuhanno 4-bob,</reference><reference osisRef="John.8.48"> 8:48</reference>).<lb />
SARROFLAR
Yahudiylar <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MA_8217_BAD">ma’bad</reference> uchun yarim shaqal (ikki dinor) soliq to‘lashlari kerak edi. Rim puli «butparastlar puli» deyilgani uchun uni <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">muqaddas</reference> makonda ishlatish mumkin emas edi. Sarroflar pullarni almashtirib, katta sudxo‘rlik qilishardi (qarang: <reference osisRef="Matt.21.12-Matt.21.13">Matto 21:12-13,</reference><reference osisRef="John.2.13-John.2.17"> Yuhanno 2:13-17</reference>).<lb />
SION
aslida <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:QUDDUS">Quddus</reference> tepaliklaridan birining nomi, birinchi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MA_8217_BAD">ma’bad</reference> u yerda qurilgan edi; ramziy ma’noda «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> makoni», «Xudo huzuri» demakdir (qarang: <reference osisRef="Ps.13.7">Zabur 13:7,</reference><reference osisRef="Ps.14.1"> 14:1,</reference><reference osisRef="Ps.47"> 47-sano,</reference><reference osisRef="Ps.86"> 86-sano,</reference><reference osisRef="Ps.128"> 128-sano,</reference><reference osisRef="Ps.147.1"> 147:1,</reference><reference osisRef="Rom.9.33"> Rimliklar 9:33,</reference><reference osisRef="Rom.11.26-Rom.11.27"> 11:26-27,</reference><reference osisRef="Heb.12.22"> Ibroniylar 12:22,</reference><reference osisRef="Rev.14.1"> Vahiy 14:1</reference>).<lb />
SION QIZI
she’riy uslubda «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:QUDDUS">Quddus</reference> aholisi» demakdir (qarang: <reference osisRef="Ps.9.15">Zabur 9:15,</reference><reference osisRef="Matt.21.4-Matt.21.5"> Matto 21:4-5</reference>).<lb />
SOLIQCHI
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> davrida Rim imperiyasi uchun o‘z xalqidan qaramlik solig‘i yig‘uvchi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIY">yahudiy</reference>; soliqchilar umuman poraxo‘r va din, vatan xoini deb hisoblanardi (qarang: <reference osisRef="Matt.9.9-Matt.9.13">Matto 9:9-13,</reference><reference osisRef="Matt.18.17"> 18:17,</reference><reference osisRef="Luke.3.12-Luke.3.13"> Luqo 3:12-13,</reference><reference osisRef="Luke.18.9-Luke.18.14"> 18:9-14,</reference><reference osisRef="Luke.19.1-Luke.19.10"> 19:1-10</reference>).<lb />
SOLIH
<lb />1) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> yo‘lida yuruvchi, Xudoga maqbul, pokdil (qarang: <reference osisRef="Gen.6.9">Ibtido 6:9,</reference><reference osisRef="Ps.1"> Zabur 1-sano</reference>);<lb /><lb />2) gunohi yuvilgan, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> marhamat qilgan, oqlagan (<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:OQLASH">OQLASH</reference> so‘zining izohiga qarang; yana qarang: <reference osisRef="Matt.25.31-Matt.25.46">Matto 25:31-46,</reference><reference osisRef="1Pet.4.17-1Pet.4.18"> 1-Butrus 4:17-18</reference>).<lb />
STOIKLAR
miloddan oldingi 335―263-yillar yashagan yunon faylasufi Zenoning stoitsizm degan falsafasi tarafdorlari; bunga ko‘ra kishi faqat hayotning yaxshi-yomon tomonlariga qanoat qilishi bilan, ya’ni shodlikka ham, qayg‘uga ham beparvo qarashi bilangina saodatga erishishi mumkin (qarang: <reference osisRef="Acts.17.18">Havoriylar 17:18</reference>).<lb />
SUVDA IMON KELTIRISH
yunoncha aslidagi so‘zning ma’nosi «suvga botmoq, cho‘mmoq» demakdir; dastlab <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHYo_32_PAYG_8216_AMBAR">Yahyo payg‘ambar</reference> o‘rtaga chiqqanda uchragan marosim; Injilda o‘rgatilishicha, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihni Rabbim va Qutqaruvchim deb qabul qilgan kishi suvga cho‘mib, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> va odamlar oldida imoniga iqror bo‘lishi kerak (qarang: <reference osisRef="Matt.3">Matto 3-bob,</reference><reference osisRef="Matt.28.19"> 28:19,</reference><reference osisRef="Mark.16.16"> Mark 16:16,</reference><reference osisRef="Acts.2.38"> Havoriylar 2:38,</reference><reference osisRef="Acts.8.26-Acts.8.40"> 8:26-40,</reference><reference osisRef="1Pet.3.21"> 1-Butrus 3:21,</reference><reference osisRef="Rom.6.3-Rom.6.4"> Rimliklar 6:3-4,</reference><reference osisRef="Gal.3.27"> Galatiyaliklar 3:27,</reference><reference osisRef="Col.2.12"> Kolos 2:12</reference>).<lb />
SULAYMON
Podshoh Dovudning o‘g‘li; Isroilning shuhrat cho‘qqisi bo‘lgan davrda podshohlik qilgan (miloddan oldingi 971―931-yillar); Quddusda birinchi ma’badni qurgan; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">Muqaddas</reference> Kitobdagi «Sulaymonning hikmatlari»ni yozgan (qarang: <reference osisRef="Ps.71">Zabur 71 va</reference><reference osisRef="Ps.126"> 126-sanolar,</reference><reference osisRef="Matt.6.29"> Matto 6:29,</reference><reference osisRef="Matt.12.42"> 12:42,</reference><reference osisRef="Acts.7.47"> Havoriylar 7:47</reference>).<lb />
SUNNAT
xatna; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">Muqaddas</reference> Kitobda yahudiylikning belgisidir; Tavrotda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> Hazrati Ibrohimga: «Yangi tug‘ilgan har bir o‘g‘il bolangiz sakkiz kunligida xatna qilinsin», deb buyurib, isroilliklar bilan ahd qilgan edi (qarang: <reference osisRef="Gen.17">Ibtido 17-bob</reference>). Injilga ko‘ra, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga ishongan g‘ayriyahudiylarning sunnat bo‘lishi farz emas; hozir xatna qilinadigan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> imonlilari buni diniy buyruq deb emas, balki tibbiy va gigiyenik sabablardan qilishadi (qarang: <reference osisRef="Luke.1.59">Luqo 1:59,</reference><reference osisRef="Luke.2.21"> 2:21,</reference><reference osisRef="John.7.22-John.7.24"> Yuhanno 7:22-24,</reference><reference osisRef="Acts.15"> Havoriylar 15-bob,</reference><reference osisRef="Acts.16.3"> 16:3,</reference><reference osisRef="Rom.2.25-Rom.2.29"> Rimliklar 2:25-29,</reference><reference osisRef="Rom.4.9-Rom.4.12"> 4:9-12,</reference><reference osisRef="1Cor.7.17-1Cor.7.19"> 1-Korinfliklar 7:17-19,</reference><reference osisRef="Gal.5.1-Gal.5.12"> Galatiyaliklar 5:1-12,</reference><reference osisRef="Gal.6.11-Gal.6.15"> 6:11-15,</reference><reference osisRef="Eph.2.11"> Efesliklar 2:11,</reference><reference osisRef="Col.2.11"> Kolosaliklar 2:11</reference>).<lb />
SUNNATLILAR
yahudiylar (<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference> va <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:INJIL">Injil</reference> davrida yahudiylardan boshqa deyarli hech bir xalqda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:SUNNAT">sunnat</reference> qilish odati yo‘q edi).<lb />
AHLI SUNNAT
yahudiylar (<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference> va <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:INJIL">Injil</reference> davrida yahudiylardan boshqa deyarli hech bir xalqda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:SUNNAT">sunnat</reference> qilish odati yo‘q edi).<lb />
SUNNATSIZLAR
g‘ayriyahudiylar.<lb />
SUNNATCHILAR
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga ishongan g‘ayriyahudiylarni ham <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:SUNNAT">sunnat</reference> qilish kabi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIY">yahudiy</reference> urf-odatiga majbur qilgan bid’at (qarang: <reference osisRef="Acts.11.2">Havoriylar 11:2,</reference><reference osisRef="Acts.15.1"> 15:1,</reference><reference osisRef="Gal.2.12"> Galatiyaliklar 2:12,</reference><reference osisRef="Phil.3.2"> Filippiliklar 3:2</reference>).<lb />
SUNNAT TARAFDORLARI
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga ishongan g‘ayriyahudiylarni ham <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:SUNNAT">sunnat</reference> qilish kabi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIY">yahudiy</reference> urf-odatiga majbur qilgan bid’at (qarang: <reference osisRef="Acts.11.2">Havoriylar 11:2,</reference><reference osisRef="Acts.15.1"> 15:1,</reference><reference osisRef="Gal.2.12"> Galatiyaliklar 2:12,</reference><reference osisRef="Phil.3.2"> Filippiliklar 3:2</reference>).<lb />
TAVBA
«fikr o‘zgartirish» degan yunoncha so‘zning tarjimasi; ya’ni o‘y-fikr va xatti-harakatni tubdan o‘zgartirish, xudbinlikdan qaytib Xudoga murojaat qilish demakdir (qarang: <reference osisRef="Matt.3.1-Matt.3.2">Matto 3:1-2,</reference><reference osisRef="Matt.4.17"> 4:17,</reference><reference osisRef="Luke.5.27-Luke.5.32"> Luqo 5:27-32,</reference><reference osisRef="Luke.13.1-Luke.13.9"> 13:1-9,</reference><reference osisRef="2Pet.3.9"> 2-Butrus 3:9,</reference><reference osisRef="2Cor.7.10"> 2-Korinfliklar 7:10</reference>).<lb />
TAVROT
<lb />1) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUSO">Muso</reference> payg‘ambarga buyurgan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ILOHIY_32_QONUN">Ilohiy Qonun</reference>;<lb /><lb />2) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUSO">Muso</reference> payg‘ambarning Ilohiy Qonunni o‘z ichiga oladigan besh kitobi, ya’ni <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">Muqaddas</reference> Kitobning dastlabki kitoblari «Ibtido», «Chiqish», «Levilar», «Sahroda» va «Qonunlar»;<lb /><lb />3) ba’zan Qadimgi Ahdda uchraydigan kitoblarning hammasini bildiradi (ya’ni Muqaddas Kitobning birinchi 39 kitobi).<lb />
TAMUG‘
(yunoncha «hades») <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVBA">tavba</reference> qilmay, rahmatga erishmay o‘lganlarning jonlari qiyomatgacha qoladigan qo‘rqinchli joy; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:O_8216_LIKLAR_32_DIYORI">O‘liklar diyori</reference> (qarang: <reference osisRef="Matt.16.18">Matto 16:18,</reference><reference osisRef="Luke.16.19-Luke.16.31"> Luqo 16:19-31,</reference><reference osisRef="Rev.1.18"> Vahiy 1:18,</reference><reference osisRef="Rev.6.8"> 6:8,</reference><reference osisRef="Rev.20.13-Rev.20.14"> 20:13-14,</reference><reference osisRef="Ps.48.15-Ps.48.16"> Zabur 48:15-16</reference>).<lb />
ULAMO
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference> nusxalarini ko‘chirish, tafsir va talqin qilish bilan shug‘ullanuvchi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIY">yahudiy</reference> din olimi (qarang: <reference osisRef="Matt.2.1-Matt.2.6">Matto 2:1-6,</reference><reference osisRef="Matt.23"> 23-bob,</reference><reference osisRef="Luke.11.45-Luke.11.54"> Luqo 11:45-54</reference>).<lb />
FARZIYLAR
yahudiylikning farzu sunnatlarini o‘ta sinchkovlik bilan ado etgan qadimgi mazhabga mansub kishilar; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga ko‘p qarshilik qilganlar. Injilda o‘ziga ishonganlik, mutaassiblik, ko‘r-ko‘rona dindorlik namunasidir (qarang: <reference osisRef="Matt.5.20">Matto 5:20,</reference><reference osisRef="Matt.15.1-Matt.15.20"> 15:1-20,</reference><reference osisRef="Luke.11.37-Luke.11.44"> Luqo 11:37-44,</reference><reference osisRef="Luke.18.9-Luke.18.14"> 18:9-14,</reference><reference osisRef="John.3.1"> Yuhanno 3:1,</reference><reference osisRef="Acts.15.5"> Havoriylar 15:5,</reference><reference osisRef="Acts.26.5"> 26:5,</reference><reference osisRef="Phil.3.5"> Filippiliklar 3:5</reference>).<lb />
FILISTIYLAR
qadimiy Falastinning dengiz sohilida yashagan, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> xalqiga ko‘pincha adovatda bo‘lgan butparast xalq va uning o‘lkasi (qarang: <reference osisRef="Gen.21.34">Ibtido 21:34,</reference><reference osisRef="Gen.26"> 26-bob,</reference><reference osisRef="Ps.59.10"> Zabur 59:10,</reference><reference osisRef="Ps.82.8"> 82:8,</reference><reference osisRef="Ps.86.4"> 86:4</reference>).<lb />
FILISTIYA
qadimiy Falastinning dengiz sohilida yashagan, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> xalqiga ko‘pincha adovatda bo‘lgan butparast xalq va uning o‘lkasi (qarang: <reference osisRef="Gen.21.34">Ibtido 21:34,</reference><reference osisRef="Gen.26"> 26-bob,</reference><reference osisRef="Ps.59.10"> Zabur 59:10,</reference><reference osisRef="Ps.82.8"> 82:8,</reference><reference osisRef="Ps.86.4"> 86:4</reference>).<lb />
FIR’AVN
qadimgi Misr podshohlarining unvoni.<lb />
FISIH
yahudiylarning asoratdan qutulish kunini qutlashga bag‘ishlangan ulug‘ bayrami; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> o‘g‘illari Misrda qul bo‘lgan vaqtda, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> Azroilni yuborib mamlakatdagi har bir to‘ng‘ichni nobud qilgan, faqat uy bo‘sag‘asiga qo‘zining qonini surtgan Isroil o‘g‘illarini ayab ozodlikka chiqargan. Buni eslash uchun maxsus ziyofat tayyorlashadi, so‘yilgan qurbon qo‘zisi va xamirturushsiz yopilgan non yeyishadi (qarang: <reference osisRef="Matt.26">Matto 26―27-boblar,</reference><reference osisRef="1Cor.5.7"> 1-Korinfliklar 5:7,</reference><reference osisRef="Heb.11.28"> Ibroniylar 11:28,</reference><reference osisRef="Ps.77"> Zabur 77-sano,</reference><reference osisRef="Ps.104.28-Ps.104.45"> 104:28-45</reference>).<lb />
XOCH
<lb />1) Rim imperiyasida og‘ir jinoyatchini o‘ldirish uchun qo‘l-oyog‘idan mixlab qo‘yishga mo‘ljallangan T shaklidagi juda vahshiy jazo moslamasi (qarang: <reference osisRef="Matt.26.2">Matto 26:2,</reference><reference osisRef="Matt.27"> 27-bob</reference>);<lb /><lb />2) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihning gunohkorlar uchun xochda azob chekib o‘lishi (masalan, <reference osisRef="1Cor.1.18">1-Korinfliklar 1:18,</reference><reference osisRef="Gal.6.14"> Galatiyaliklar 6:14</reference>);<lb /><lb />3) <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:INJIL">Injil</reference> yo‘lidagi fidoyilik, azob-uqubat (masalan, <reference osisRef="Mark.8.34">Mark 8:34</reference>).<lb />
XUDO
yagona Parvardigori olamning umumiy nomi (ba’zan Olloh yoki Tangri deb ham tarjima qilingan).<lb />
XUDOVAND
(ibroniycha «Yahve») <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUSO">Muso</reference> payg‘ambarga <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:VAHIY">vahiy</reference> qilingan, yagona Parvardigorni boshqa soxta «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">xudo</reference>»lardan ajratadigan Xudoning <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">muqaddas</reference>, shaxsiy nomining tarjimasi (qarang: <reference osisRef="Gen.2.4">Ibtido 2:4,</reference><reference osisRef="Ps.67.5"> Zabur 67:5,</reference><reference osisRef="Ps.82.19"> 82:19</reference>).<lb />
XUDOJO‘Y
Xudoni sevuvchi, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> yo‘lida yuruvchi.<lb />
XUDONING SHOHLIGI
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> saltanati, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:OSMON">Osmon</reference> Shohligi; Xudoning <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:DUNYO">dunyo</reference> ustidan Hokimi mutlaq ekanini anglatadigan ibora; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> kelishi bilan bu saltanat aniq suratda ko‘rina boshlagan bo‘lsa-da, Uning dunyoga qaytishidagina tom ma’nosi bilan mujassamlanadi (qarang: <reference osisRef="Matt.6.9-Matt.6.33">Matto 6:9-33,</reference><reference osisRef="Matt.13"> 13-bob,</reference><reference osisRef="Mark.1.14-Mark.1.15"> Mark 1:14-15,</reference><reference osisRef="Luke.12.31"> Luqo 12:31,</reference><reference osisRef="Luke.17.20-Luke.17.21"> 17:20-21,</reference><reference osisRef="Luke.18.15-Luke.18.17"> 18:15-17,</reference><reference osisRef="John.3.3"> Yuhanno 3:3,</reference><reference osisRef="Rom.14.17"> Rimliklar 14:17,</reference><reference osisRef="Col.1.13"> Kolosaliklar 1:13,</reference><reference osisRef="2Tim.4.1"> 2-Timo‘tiy 4:1;</reference><reference osisRef="Ps.23"> Zabur 23 va</reference><reference osisRef="Ps.46"> 46-sanolar</reference>).<lb />
XUDONING O‘G‘LI
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihning unvoni; Isoning boshqa odamlar singari yaratilmay, balki Xudodan kelib chiqqanligini, Xudoning Azizi sifatida azaliy va abadiy mavjudligini bildiruvchi diniy tushuncha (aslo jismoniy yoki jinsiy ma’nosi yo‘q). Iso Masihning yakka O‘zi otasiz dunyoga kelganligi, beqiyos hayoti va ta’limoti, o‘limdan keyin tirilib osmonga ko‘tarilganligi Uning bu tabarruk unvonini tasdiqlaydi (qarang: <reference osisRef="Matt.3.17">Matto 3:17,</reference><reference osisRef="Matt.16.16-Matt.16.17"> 16:16-17,</reference><reference osisRef="Matt.26.63-Matt.26.64"> 26:63-64,</reference><reference osisRef="Luke.1.31-Luke.1.35"> Luqo 1:31-35,</reference><reference osisRef="Luke.4.1-Luke.4.13"> 4:1-13,</reference><reference osisRef="John.3.16-John.3.36"> Yuhanno 3:16-36,</reference><reference osisRef="John.5.19-John.5.29"> 5:19-29,</reference><reference osisRef="John.10.22-John.10.38"> 10:22-38,</reference><reference osisRef="John.20.30-John.20.31"> 20:30-31,</reference><reference osisRef="1John.4"> 1-Yuhanno 4―5-boblar,</reference><reference osisRef="Rom.1.2-Rom.1.4"> Rimliklar 1:2-4,</reference><reference osisRef="Gal.4.4-Gal.4.6"> Galatiyaliklar 4:4-6,</reference><reference osisRef="Heb.1.1-Heb.1.3"> Ibroniylar 1:1-3,</reference><reference osisRef="Rev.2.18"> Vahiy 2:18</reference>).<lb />
XUDOTARS
Xudodan qo‘rqadigan.<lb />
XUSHXABAR
aynan qarang: <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:INJIL">INJIL</reference>.<lb />
CHAYLALAR BAYRAMI
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> o‘g‘illari cho‘lda sarson yurganliklarini eslash maqsadida har yil yetti kun chaylalarda yashab bayram qiladilar (qarang: <reference osisRef="John.7">Yuhanno 7-bob</reference>).<lb />
SHANBA
aynan qarang: <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:DAM_32_OLISH_32_KUNI">DAM OLISH KUNI</reference>.<lb />
SHAHODAT CHODIRI
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> o‘g‘illarining cho‘lda ko‘chmanchilik qilgan davridagi chodirsimon ma’badi; Quddusda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MA_8217_BAD">ma’bad</reference> qurilmaguncha joydan-joyga ko‘chirib yurilgan (qarang: <reference osisRef="Acts.7.44-Acts.7.47">Havoriylar 7:44-47,</reference><reference osisRef="Heb.8.1-Heb.8.5"> Ibroniylar 8:1-5,</reference><reference osisRef="Heb.9"> 9-bob,</reference><reference osisRef="Rev.15.5"> Vahiy 15:5,</reference><reference osisRef="Ps.14.1"> Zabur 14:1</reference>).<lb />
EYTAN
qarang: <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YEDUTUN">YEDUTUN</reference>.<lb />
EPIKURCHILAR
yunon faylasufi Epikur (miloddan oldingi 341―270-yillar) ta’limotiga asoslangan falsafa, bunga ko‘ra <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:RUH">ruh</reference> xuddi tana singari o‘ladi, narigi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:DUNYO">dunyo</reference> yo‘q, kishi o‘z ruhini tinchlantirib qanoat hosil qilishi kerak (qarang: <reference osisRef="Acts.17.18">Havoriylar 17:18</reference>).<lb />
EFRAIM
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YOQUB">Yoqub</reference> o‘g‘li Yusufning ikkinchi o‘g‘li va undan kelib chiqqan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> qabilasi; Zaburda ko‘pincha bo‘lingan Isroilning Shimoliy Podshohligini bildiradi (qarang: <reference osisRef="Gen.41.52">Ibtido 41:52,</reference><reference osisRef="Gen.48"> 48-bob,</reference><reference osisRef="Ps.59.9"> Zabur 59:9,</reference><reference osisRef="Ps.77.9"> 77:9,</reference><reference osisRef="Ps.79.3"> 79:3</reference>).<lb />
YUNONISTON
qadimiy Gretsiya.<lb />
YUNONLAR
qadimiy greklar; Injilda umuman g‘ayriyahudiylarni bildiradi (qarang: <reference osisRef="John.12.20">Yuhanno 12:20,</reference><reference osisRef="Acts.16.3"> Havoriylar 16:3,</reference><reference osisRef="Rom.1.14-Rom.1.16"> Rimliklar 1:14-16,</reference><reference osisRef="1Cor.1.22-1Cor.1.24"> 1-Korinfliklar 1:22-24,</reference><reference osisRef="Gal.3.28"> Galatiyaliklar 3:28,</reference><reference osisRef="Col.3.11"> Kolosaliklar 3:11</reference>).<lb />
YANGI AHD
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> barcha odamzod bilan tuzgan, Masihning gunohkorlar o‘rniga qurbon bo‘lib to‘kkan qoni asosida kuchga kirgan abadiy tinchlik bitimi va bu bitimning shartnomasini o‘z ichiga oladigan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS_32_KITOB">muqaddas kitob</reference> ― <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:INJIL">Injil</reference> (qarang: <reference osisRef="Mark.14.24">Mark 14:24,</reference><reference osisRef="Luke.22.20"> Luqo 22:20,</reference><reference osisRef="2Cor.3"> 2-Korinfliklar 3-bob,</reference><reference osisRef="Heb.8.6-Heb.8.13"> Ibroniylar 8:6-13,</reference><reference osisRef="Heb.12.24"> 12:24,</reference><reference osisRef="Heb.13.20"> 13:20</reference>).<lb />
YAHYO PAYG‘AMBAR
(aslida «Cho‘mdiruvchi Yahyo») xalqni <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> yo‘liga solgan va daryoga cho‘mdirib <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVBA">tavba</reference>-tazarru qildirgan ulug‘ payg‘ambar; u <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihning kelishiga yo‘l hozirlash uchun yuborilgan (qarang: <reference osisRef="Matt.3">Matto 3 va</reference><reference osisRef="Matt.11"> 11-boblar,</reference><reference osisRef="Mark.6.14-Mark.6.29"> Mark 6:14-29,</reference><reference osisRef="Luke.1"> Luqo 1 va</reference><reference osisRef="Luke.3"> 3-boblar</reference>).<lb />
YAHUDIY
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:IBRIY">ibriy</reference> xalqi va dinining yangi nomi; Isroilning Shimoliy Podshohligi ag‘darilgandan so‘ng, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> davlati janubiy viloyat ― <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDO">Yahudo</reference> (<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIYA">Yahudiya</reference>) da markazlashib, isroilliklar umuman «yahudiy» deb atala boshlaganlar (qarang: <reference osisRef="Matt.2.2">Matto 2:2,</reference><reference osisRef="John.4.9"> Yuhanno 4:9</reference>).<lb />
YAHUDIYA
Rim imperiyasi davrida Falastinning janubiy qismidagi, poytaxt <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:QUDDUS">Quddus</reference> joylashgan katta viloyat; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> u yerda keng ko‘lamda faoliyat ko‘rsatgan.<lb />
YAHUDO
<br />Tavrotda:<br />1) Hazrati Yoqubning to‘rtinchi o‘g‘li; Isroilning o‘n ikki qabilasidan birining otasi va bu qabila joylashgan makon (<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> davridagi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIYA">Yahudiya</reference> bilan qariyb teng; qarang: <reference osisRef="Gen.29.35">Ibtido 29:35,</reference><reference osisRef="Gen.49.10"> 49:10,</reference><reference osisRef="Rev.5.5"> Vahiy 5:5</reference>);<lb /><lb />2) miloddan oldingi 9-asrdan boshlab: umuman Isroilning Janubiy Podshohligi (qarang: <reference osisRef="Heb.8.8">Ibroniylar 8:8</reference>);<lb /><lb />3) miloddan oldingi 7-asrdan, ya’ni Shimoliy Podshohlik Ossuriyaga mag‘lub bo‘lgandan so‘ng: umuman <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> davlati (qarang: <reference osisRef="Matt.2.6">Matto 2:6</reference>).<lb /><lb /><br />Injilda:<br />1) Yahudo Ishqariyot, Isoga xoinlik qilgan shogird va <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:HAVORIY">Havoriy</reference> (qarang: <reference osisRef="Matt.10.4">Matto 10:4,</reference><reference osisRef="Matt.26"> 26―27-boblar,</reference><reference osisRef="Acts.1.12-Acts.1.26"> Havoriylar 1:12-26</reference>);<lb /><lb />2) Yoqubning o‘g‘li, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> shogirdlaridan biri (qarang: <reference osisRef="Luke.6.16">Luqo 6:16,</reference><reference osisRef="John.14.22"> Yuhanno 14:22,</reference><reference osisRef="Acts.1.13"> Havoriylar 1:13</reference>);<lb /><lb />3) Isoning ukasi, u Injildagi Yahudo maktubini yozgan (qarang: <reference osisRef="Mark.6.3">Mark 6:3,</reference><reference osisRef="1Cor.9.15"> 1-Korinfliklar 9:15</reference>).<lb />
O‘LIKLAR DIYORI
(ibroniycha «sheo‘l») <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> kelishidan oldin barcha marhumlarning jonlari bo‘lgan joy; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAMUG_8216_">tamug‘</reference> (qarang: <reference osisRef="Gen.25.7-Gen.25.8">Ibtido 25:7-8,</reference><reference osisRef="Gen.37.35"> 37:35,</reference><reference osisRef="Ps.6.6"> Zabur 6:6,</reference><reference osisRef="Ps.9.18"> 9:18,</reference><reference osisRef="Acts.2.27"> Havoriylar 2:27</reference>).<lb />
QADIMGI AHD
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> kelishidan oldin <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> xalqi bilan tuzgan bitim va bu bitimning shartnomasini ta’riflovchi 39 kitobchadan iborat <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS_32_KITOB">muqaddas kitob</reference>; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:TAVROT">Tavrot</reference>, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ZABUR">Zabur</reference> va Payg‘ambarlar kitoblarini o‘z ichiga oladi; umuman «Tavrot» deb ham yuritiladi (qarang: <reference osisRef="Gen.6.18">Ibtido 6:18,</reference><reference osisRef="Gen.9.1-Gen.9.17"> 9:1-17,</reference><reference osisRef="Gen.15"> 15 va</reference><reference osisRef="Gen.17"> 17-boblar,</reference><reference osisRef="Ps.24.10"> Zabur 24:10,</reference><reference osisRef="Ps.77.10"> 77:10,</reference><reference osisRef="Ps.102.18"> 102:18,</reference><reference osisRef="Ps.104.8-Ps.104.11"> 104:8-11,</reference><reference osisRef="Ps.110.5-Ps.110.9"> 110:5-9,</reference><reference osisRef="2Cor.3"> 2-Korinfliklar 3-bob,</reference><reference osisRef="Heb.8"> Ibroniylar 8―9-boblar</reference>).<lb />
QAYSAR
Rim imperatori, Kesar (qarang: <reference osisRef="Luke.2.1">Luqo 2:1,</reference><reference osisRef="Luke.20.20-Luke.20.26"> 20:20-26,</reference><reference osisRef="Acts.17.7"> Havoriylar 17:7,</reference><reference osisRef="Acts.25.1-Acts.25.12"> 25:1-12,</reference><reference osisRef="Phil.4.22"> Filippiliklar 4:22</reference>).<lb />
QONUN
(bosh harf bilan yozilsa) aynan <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ILOHIY_32_QONUN">ILOHIY QONUN</reference>.<lb />
QUDDUS
Iyerusalim shahri, miloddan oldingi 10-asrda Podshoh <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:DOVUD">Dovud</reference> uni butparast yabusiylardan olib, Isroilning tabarruk poytaxti qilgan (qarang: <reference osisRef="Luke.13.31-Luke.13.35">Luqo 13:31-35,</reference><reference osisRef="Luke.19.28-Luke.19.44"> 19:28-44,</reference><reference osisRef="Luke.21.20-Luke.21.24"> 21:20-24,</reference><reference osisRef="Ps.121"> Zabur 121,</reference><reference osisRef="Ps.136"> 136,</reference><reference osisRef="Ps.147"> 147-sanolar</reference>).<lb />
QURBONGOH
<lb />1) ibtidoiy tarixda: <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> sha’niga qurbonlik atashga moslangan tosh supa (qarang: <reference osisRef="Gen.8.15-Gen.8.22">Ibtido 8:15-22,</reference><reference osisRef="Gen.12.7-Gen.12.8"> 12:7-8,</reference><reference osisRef="Gen.22"> 22-bob</reference>);<lb /><lb />2) Quddusda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MA_8217_BAD">ma’bad</reference> qurilgandan so‘ng: ma’bad hovlisida alohida-alohida joylashgan ikki supa, biri ustida qurbonlik keltirilar, ikkinchisida xushbo‘y tutatqilar tutatilar edi (qarang: <reference osisRef="Matt.5.23-Matt.5.24">Matto 5:23-24,</reference><reference osisRef="Matt.23.16-Matt.23.22"> 23:16-22,</reference><reference osisRef="Luke.1.8-Luke.1.11"> Luqo 1:8-11,</reference><reference osisRef="Heb.13.10-Heb.13.16"> Ibroniylar 13:10-16,</reference><reference osisRef="Rev.8.1-Rev.8.5"> Vahiy 8:1-5,</reference><reference osisRef="Rev.9.13"> 9:13,</reference><reference osisRef="Ps.25.6"> Zabur 25:6,</reference><reference osisRef="Ps.42.3-Ps.42.4"> 42:3-4,</reference><reference osisRef="Ps.83.4"> 83:4</reference>).<lb />
QO‘RAH
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> xalqining ko‘chmanchilik davrida Qo‘rah sulolasi katta isyonga sababchi bo‘lgan, shu tufayli Qo‘rahning uch o‘g‘lidan boshqa hammasi <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDOVAND">Xudovand</reference> qahriga uchrab yer qa’riga botgan, omon qolganlari esa keyin ma’badda cholg‘uchi va <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ZABUR">Zabur</reference> bastakorlari bo‘lganlar (qarang: <reference osisRef="Ps.41">Zabur 41―48 va</reference><reference osisRef="Ps.83"> 83―87-sanolarning bosh satrlari,</reference><reference osisRef="Ps.105.16-Ps.105.18"> 105:16-18,</reference><reference osisRef="Jude.105.11"> Yahudo 11-oyat</reference>).<lb />
HAVORIY
(yunoncha «apostol», ya’ni «yuborilgan») <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihning maxsus saylagan va <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:INJIL">Injil</reference> Xushxabarini yoyishga yuborgan o‘n ikki elchilari (muridlari); Pavlus kabi Xudodan alohida <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:VAHIY">vahiy</reference> olgan boshqa <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:INJIL">Injil</reference> fidoyilari o‘rnida ham ishlatiladi (qarang: <reference osisRef="Matt.10.1-Matt.10.15">Matto 10:1-15,</reference><reference osisRef="Acts.1"> Havoriylar 1-bob,</reference><reference osisRef="Rom.11.13"> Rimliklar 11:13,</reference><reference osisRef="1Cor.4"> 1-Korinfliklar 4 va</reference><reference osisRef="1Cor.9"> 9-boblar,</reference><reference osisRef="1Cor.12.28-1Cor.12.29"> 12:28-29,</reference><reference osisRef="1Cor.15.3-1Cor.15.11"> 15:3-11,</reference><reference osisRef="2Cor.11"> 2-Korinfliklar 11-bob,</reference><reference osisRef="Gal.1"> Galatiyaliklar 1―2-boblar,</reference><reference osisRef="Rev.2.2"> Vahiy 2:2,</reference><reference osisRef="Rev.21.14"> 21:14</reference>).<lb />
HAZRAT
(<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihga xitoban) Injilning yunoncha asl nusxasida odamlar uchun ham, ilohiyot uchun ham «Egam» degan bir xil xitob so‘zi ishlatiladi. Iso Masihning yerdagi hayotini hikoya qiluvchi «<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUSHXABAR">Xushxabar</reference>» qismlarini tarjima qilganda, asl ma’noga sodiq qolishi uchun vaziyatga qarab goh «Hazrat», goh «Rabbim» so‘zlari ishlatilgan.<lb />
XALLELUYA
«Xudovandni madh qiling!» degan ibroniycha xitob, Zaburda ko‘p uchraydi; umuman «Hamdlar bo‘lsin» deb tarjima qilingan (qarang: <reference osisRef="Rev.19.1-Rev.19.8">Vahiy 19:1-8,</reference><reference osisRef="Ps.103"> Zabur 103―105,</reference><reference osisRef="Ps.110"> 110―113,</reference><reference osisRef="Ps.145"> 145―150-sanolar</reference>).<lb />
XAROM
murdor; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ILOHIY_32_QONUN">Ilohiy Qonun</reference> bo‘yicha kishini nopok, iflos qiluvchi narsa yoki ish-harakat (qarang: <reference osisRef="Mark.7.1-Mark.7.23">Mark 7:1-23,</reference><reference osisRef="Acts.10.9-Acts.10.16"> Havoriylar 10:9-16,</reference><reference osisRef="Rom.14"> Rimliklar 14-bob</reference>).<lb />
HIROD
Injilda beshta ayrim Rim hokimini bildiradi:<lb /><lb />1) Buyuk Hirod: miloddan oldingi 37―4-yillarda Falastindagi Rim hukmroni edi; Isoning tug‘ilishi va chaqaloqlarni qirg‘in qilish shu davrga to‘g‘ri keladi (qarang: <reference osisRef="Matt.2.1-Matt.2.21">Matto 2:1-21,</reference><reference osisRef="Luke.1.5"> Luqo 1:5</reference>);<lb /><lb />2) Hirod Arxelay: miloddan oldingi 4-yildan miloddan keyingi 6-yilgacha <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:YAHUDIYA">Yahudiya</reference>, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:SAMARIYA">Samariya</reference> va Idumeyada zolimlarcha hokimlik qilgan (qarang: <reference osisRef="Matt.2.22">Matto 2:22</reference>);<lb /><lb />3) Hirod Antipa: miloddan oldingi 4-yildan miloddan keyingi 39-yilgacha Jalila va Pereya viloyatlari hokimi edi; u Yahyo payg‘ambarni o‘ldirdi, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> Masihni o‘limga mahkum qilish uchun Pilatga topshirdi (qarang: <reference osisRef="Luke.13.31-Luke.13.33">Luqo 13:31-33,</reference><reference osisRef="Luke.23.6-Luke.23.12"> 23:6-12,</reference><reference osisRef="Mark.6.14-Mark.6.29"> Mark 6:14-29</reference>);<lb /><lb />4) 1-Hirod Agrippa: Buyuk Hirodning nevarasi; miloddan keyingi 37―44-yillarda Falastinning ayrim qismlarida hokimlik qildi; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:HAVORIY">havoriy</reference> Yuhannoning ukasi Yoqubni o‘ldirdi (qarang: <reference osisRef="Acts.12">Havoriylar 12</reference>);<lb /><lb />5) 2-Hirod Agrippa: 1-Agrippaning o‘g‘li, otasi o‘rniga hokimiyatni oldi; Pavlusni so‘roq qildi (qarang: <reference osisRef="Acts.25">Havoriylar 25―26-boblar</reference>).<lb />
HIRODCHILAR
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:HIROD">Hirod</reference> Antipani yoqlovchi yahudiylar firqasi (qarang: <reference osisRef="Mark.3.6">Mark 3:6,</reference><reference osisRef="Mark.12.13"> 12:13</reference>).<lb />
HIROD TARAFDORLARI
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:HIROD">Hirod</reference> Antipani yoqlovchi yahudiylar firqasi (qarang: <reference osisRef="Mark.3.6">Mark 3:6,</reference><reference osisRef="Mark.12.13"> 12:13</reference>).<lb />
HOBIL VA QOBIL
Odam Ato va Momo Havoning dastlabki ikki o‘g‘li; Qobil ukasi Hobilni o‘ldirgan (qarang: <reference osisRef="Gen.4">Ibtido 4-bob,</reference><reference osisRef="1John.3.12"> 1-Yuhanno 3:12,</reference><reference osisRef="Jude.3.11"> Yahudo 11-oyat,</reference><reference osisRef="Heb.11.4"> Ibroniylar 11:4</reference>).<lb />
HORUN
<reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUSO">Muso</reference> payg‘ambarning akasi va va’zgo‘yi; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISROIL">Isroil</reference> xalqining ilk oliy ruhoniysi bo‘lgan, levitlarning ruhoniyligi Horunga asoslanadi (qarang: <reference osisRef="Acts.7.40">Havoriylar 7:40,</reference><reference osisRef="Heb.5.4"> Ibroniylar 5:4,</reference><reference osisRef="Heb.7.11"> 7:11,</reference><reference osisRef="Heb.9.4"> 9:4,</reference><reference osisRef="Ps.76.21"> Zabur 76:21,</reference><reference osisRef="Ps.98.6"> 98:6,</reference><reference osisRef="Ps.104.23-Ps.104.27"> 104:23-27,</reference><reference osisRef="Ps.113.18"> 113:18</reference>).<lb />
HOSIL BAYRAMI
(yunoncha «ellik kun bayrami») yahudiylar <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:FISIH">Fisih</reference> bayramidan ellik kun keyin g‘alla hosili munosabati bilan qutlaydigan bayram; <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:ISO">Iso</reference> <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MASIH">Masih</reference> tirilib osmonga ko‘tarilgandan so‘ng, <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:XUDO">Xudo</reference> bu bayramda <reference type="x-glosslink" osisRef="UZDNTL:MUQADDAS">Muqaddas</reference> Ruhni yuqoridan yog‘inday yuborib, imonlilarni bus-butun to‘ldirdi (qarang: <reference osisRef="Acts.2">Havoriylar 2-bob,</reference><reference osisRef="Acts.20.16"> 20:16,</reference><reference osisRef="1Cor.16.8"> 1-Korinfliklar 16:8</reference>).<lb />
